Juletre-fire-fem. O' hjul med din slede 3.

Man høgg da sitt eget juletre
Og kvært einaste år glæmme æ én og samme ting. Julegrana. Men i fjor hadde æ altså usedvanlig med flaks. Lille julaften, i ellevetida på kvelden, oste æ nedover Holtbakken i ei vannvettig fart. Altså relativt sakte - tell mæ på være. Æ sku hente moder’n og nån venninne i tung likørrus. Dæm sku fra et heftig vorspiel på Fagereng tell minst like heftig dansing på Level 44. Moder’n hadde tydeligvis ikkje tenkt å ta juleferie før i siste sekund.

Og Holtbakken e en liten luring. I første svingen fikk æ en heftig sleng på bilen og fauk inn i nærmeste rekka med grantrær. Du kan si dem sto lagelig tell førr hugg. Og fangsten blei suveren. Fem akkurat passe, to meter høye trær lå plutselig klare førr bruk.

Dyr fornøyelse
Det blei jo relativt dyre trær, når både forskjerm, panser og grill så ut som nåkka man lett kunne fått antatt på Høstutstillinga. Men: aldri så galt at det ikkje e godt førr nåkka. Æ braut panseret igjen, slo ned baksætan og heiv inn fem nydelige juletrær.

Problemet va at sku æ ha bilen tilbake i perfekt stand måtte den ha sæ en liten romjulsferie på nærmeste verksted. Æ fikk heldigvis dempa kostnadpresset med å selge fire trær tell 500 kroner per stykk - tell fire andre lætt desperate drosjesjåføra med hukommelsesallergi. Dæm va så førrnøyd med å slæppe svinkjæft førr å komme hjem uten det enste dæm skulle huske å skaffe tell jul. Et par av dem va så letta at æ trur det bare va så vidt dæm klarte å la være å si God Jul.

Julaften
Som dokker skjønne så fikse æ det meste. På de fleste fronta. Også selve julaften. Ribbedufta sig rundt i huset når moder’n våkne tell Sølvguttene klokka fem. Treet e pynta – uavhengig av om det e innkjøpt eller brutalt sjølhøgd. Da senke freden sæ, begge pakkan åpnes og julemiddagen nytes. Så e det bare å bikke sæ stappmætt ned i en kvilestol hver, svitsje på TVen og nyte en akevitt eller ti. Moder’n kvikne tell og riste av sæ hele julebordssesongen i løpet av én kveld. Skal si ho e velsigna med en solid festkondis den tøtta.

Og frokosten første juledag ordne gudskjelov ho sjøl. Da e æ så sliten etter all orginga tell jul, at æ må holde senga litt utover formiddagen. Og det e førrtjent!

Vel, vel. Da trur æ bare æ runde av med å si o’ hjul med din slede, godt nyttår og det viktigste av alt: Treng dokker drosja i jula - så bestill mæ. Æ treng pengan! Og no e æ faktisk blitt i såpass god julestemning av all mimringa, at æ like godt spandere på dokker et aldri så lite: God Jul!

Juleforberedelsa -O hjul med din slede 2.

Julekalender
Med ei mor som bruke hele adventen på å rasere hotellrom og antaste uskyldige mannfolk, så hvile jo mye av juleforberedelsan på mine brede skuldre. I fjor va det så ille at æ måtte lage min egen adventskalender. Natt tell første desember satt æ i kjellern hos moder’n. Jada - æ bor fortsatt hjemme. Nån må jo passe gamla! Og ka sku æ finne på? Det hadde jo vært naturlig å ta to årganga av Playboy og teipa sammen en yppig liten sak. Det e vel ikkje uten grunn dem kalles kalenderpiker? Men det blei førr enkelt. Selv førr mæ.

Nei, æ børna ned på Shell i Storgata, heiv mæ over godteutvalget i lausvektdisken med bind førr auan. Stappa i posa – uten å ha snøring på ka æ hadde putta oppi. Og vips! Så hadde æ ingrediensan. 24 posa med herlig, hemmelig godis.

Og kalenderkonstruksjonen? No problem! Med en så sylkvass hjerne som min, så tok æ rett og slett en kasse cola – som fornuftig nok består av 24 flaske – og festa én pose på kvær tut. O’ du hellige time i Getsemane. Øyeblikkelig suksess. Allerede mårran etter va æ topp fornøyd, med ei gryanes julestemning småboblanes innvendig. Tre seigmenn, ei marsipankula og 33 cl cola. En knallstart på adventen.

Advent
Så da va æ førrsåvidt berga. Og det samme va adventen på hjemmebane. Utenom å gnafse innpå et par sukkerbombe på mårrakvisten, består førjula ellers av å sette pal på ræva i drosja. Det er jo gulltida. Æ tar mæ ikkje en gang råd tell å være med på nåkka julebordshællibælu. Hællibæluen tar vi drosjegutan tell de grader igjen på nyåret. Da e det full gass med shake, rattle and roll, øl, vin og sprit og ei stadig tilbakevendanes haupina på nivå med islandske vulkanutbrudd.

Men førjula e jo også kos. Æ må riktignok smette ut av drosja og sørge førr ribba, surkål, rødkål, svisker, pinnekjøtt, mandelpotet, gave tell moder’n, akevitt, nøtter, fiken, mer akevitt, dadla, lefse, kakemenn, juleøl, pepperkake, enda litt akevittsupplering og andre tilliggende herligheter. Da gjeld det bare å få taima det sånn at æ har passasjera i bilen - mens æ e inne å handle.

Og æ e ei ørn på å smelle tell med nån skikkelig syltynne, men snykvite løgne - sånn at taksameteret hele tida tikke og går mens æ gjør juleshoppinga. -Skal det bli julemiddag på familien i år, så må æ innom Mydland akkurat no, kan æ førr eksempel si. Og en litt gråtkvalt stemme hjelpe på. Da e det ingen mjuke julehjerta som klare å reagere på at det enda e 14 daga tell julaften.

Julebudsjettet berges
Å få knødd sammen ei gledelig jul går med andre ord som oftest greit. Desperate ønska om diskresjon, og dermed lemfeldig tipsutdeling fra halvfyrte og jøgre bedriftseiera, gir god kronasje i pengeautomaten. Og æ skal love at det ikkje bare e den pungen som e sprengt i julebordssesongen. Nachspielan syde og koke av utenomekteskapelige formasjona. Og hadde æ ikkje hatt ei slags taushetsplikt – så kunne æ ha fortalt mye. Ja sku du ønske å få med dæ detaljan, må du ta drosjelappen og læpje kaffe lamme gutan. Der knaille historien av gårde – tett som haggel i romjula.

I alle fall. Poenget e at med all kjøringa og tipsen, så æ har råd tell å spandere på mæ akkurat det x-masutstyret æ ønske. Og da sørge æ førr at alt som trengs e på plass innomhus. I boda. I kjøkkenhylle. I kjøleskap og frysera. I juleskåle og hengt tel tørk under trappa. Men det kræve jo nån tima investert i drosja, med lite søvn, utrulig mye utydelig tale fra baksetet og nån djævelsk slitene rævskinke. Men det e verdt innsatsen.

O’ hjul med din slede.

Snykov. Sklætt. Glarholka. Nullføre. Issvulla. Ei sabla utfordring førr oss taxisjåføra som skal kjøre feststemte julebordsgjesta i såpeglatte pensko hit og dit. Men den største ufordringa e nok moder’n – ho Magnhild. Æ må personlig frakte ho tell og fra 15-20 arrangement fra slutten av november tell lille julaften.

Gudan vet kor ho henter kreften fra, men ho stille altså opp på ka som helst i festlighetenes høysesong. Om ho e invitert eller ikkje. Sånne små detalja tar ho ikkje så nøye. Da e det å hive på sæ utfordranes og hysterisk kolorert bekledning, sminke i tjukke lag, parfymemengda som kan slå ut en hel dansegalla og så mye juggel rundt halsen at selv en topptrent vektløfter ville risikert å knekke nakken. Og gir ikkje det nok drag på mannfolkan, så bruke ho makt.

Gamla tar laus
Det kom et radikalt omslag i aktivitetsnivået hennes på fest- og mannfolkfronten etter at faderen forsvant ut av huset. Andre nyttårsdag 2002 gikk han på kiosken førr å kjøpe VG. Og ho oppdaga ikkje at han va borte før godt utpå kvelden – den 16. mai! Da sku ho prøve 17.maisløyfa på han – og borte va han. Ho leita høyt og lavt, men han va ikkje å finne. Jaja, tenkte ho, da får æ klare mæ sjøl. Og du dæven kor ho har klart sæ sjøl etterpå. Og der ho e aller mest sæ sjøl, e på diverse julebord.

Offerlam
I fjor va det e liten kar fra Nord-Troms som blei ofra tell elskovsgudan første helga i desember. I akutt oksygenmangel, etter å ha vært klemt inn mellom brøstan hennes gjennom en hel klintango på Level 44, kom han tell å sleppe laus den skjebnesvangre setninga: - Vil du være med mæ opp på rommet?
Svaret hennes kom kjapt, og va vel minst like skjebnesvangert: - Egentlig ikkje, men no har du overtalt mæ!

Et rykte vil ha det tell at han går sykemeldt enda den dag i dag. Selv med 30 års aldersforskjell – i moder’n sin disfavør – hadde han ikkje nubbesjans. Men risikoen burde han jo sett, førr enklere regnestøkke enn at 96% sprit = 100% sykemelding – det finnes ikkje. Og førr å gi sæ ut på dansegolvet med et rovdyr i moder’n sin vektklasse, vil æ anta at spritinntaket må ha vært usedvanlig høyt. Ja, førr ikkje å snakke om den haulause manøveren med å slenge ut en invitasjon førr å få ho med sæ opp på hotellrommet.

Æ må innrømme at æ har tenkt tanken på metanol. Moder’n e på ingen måte å regne som nåkka fruktfat. Og alderen bær ho ikkje særlig godt. I hvert fall ikkje litt utpå natta. Æ har konkludert med at han åpenbart må ha vært tett opp mot blind.

Slaktetid
Men selvfølgelig; livstruanes oksygenmangel og en promille hinsides ethvert fattbart nivå e jo ei formildanes omstendighet. Men da ligg altså en nærmest komatøs tilstand like rundt hjørnet. Og i dette tilfellet lå den like rundt en sengegavel på rom 314.

Æ ønske ikkje å spekulere i ka som forgikk der inne, ho e tross alt mor mi, men nedrevne gardina, knekte gardinstenger, to smadra nattbord og en madrass som blei funnet opp mot veggen ute i gangen tale vel sitt eget språk. Det kunne virke som det stakkars offerlammet hadde gått rett tell slakt. Og en anna konsekvens av herjingen hennes va det ubestridelige faktum at hele rommet og halve hotellgangen måtte totalrenoveres og ikkje sto klar førr bruk før langt ut i februar.

Mer om mine juleforberedelsa kommer etterhvert. Alt kan du læse om du kjøpe Virkelig sitt julenummer - og det bør du! Ellers vil æ anbefale hæftig julebordsaktivitet denne helga og nix kontroll på tipsen utover natta. Taxi 007 og æ treng pængan! Peis på!

Sånn blir du ei skikkelig KJÆRRING!

Det e no fan røske mæ ikkje måte på alt mannfolk går med på førr tida. Vi som har holdt stand, og unngådd å la oss fange av tentaklan tell sleipe forførersker e no heldigvis bærga.

Det hær e utdrag fra en heimkunnskapsbok fra tidlig på 50-tallet. Denne lærdommen, i originalen rettet til kvinnfolk, e et godt hjelpemiddel førr alle feigskitan som har gådd hen og ladd sæ dupere tell giftemål. Dokker ofre likavel alt førr husfreden - kofførr ikkje gjøre det ordentlig?

Så førr å hjelpe dokker kjærringe, som hoppe på den minste kjærringkommando, har æ skreddersydd nån husregla førr det svake kjønn (- Yess. Det e dokker "mannfolk") : Så her kommer tipsan førr å gjøre kværdagen enklere:

Få arbeidet unnagjort

Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før hun ventes hjem. Kvinnen føler ikke at varmen strømmer mot henne når hun hører deg bryte ut ” Er du hjemme allerede?”

Ha middagen klar

Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om henne og hennes behov. De fleste kvinner er sultne når de kommer hjem, og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.

Forbered deg selv

Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når hun kommer hjem. Da blir du også glad for å se henne, i stedet for at du er for sliten til å bry deg.
Glem alle bekymringer du måtte ha, og vær evig takknemlig for at du har kvinnen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi henne åndelig oppløftning. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på frisyren, ha på aftershave og se frisk og opplagt ut. Hun har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Hun kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.

Rydd vekk rotet

Ta en siste tur gjennom huset før hun kommer, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv, og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Kvinnen i ditt liv må føle at hun har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise henne at du virkelig bryr deg.

Forbered barna

Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hennes små skatter, og de bør se slik ut.

Minimer all lyd

Legg spesielt merke til dersom din kjære må kjøre i rushtrafikken. Når hun kommer hjem eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når hun kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.

Vær glad for å se henne

Motta henne med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha henne hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagens hennes. Hun trenger all romantikken hun kan få fra deg.

Ikke!!

Ikke ta imot henne med plager eller klager. Løs alle problemer før hun kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom hun kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva hun kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme henne med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på moren sin.

Vær hyggelig mot henne

Gi henne godstolen eller foreslå at hun hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar. Tilby deg gjerne å massere føttene hennes, men ikke insister på dette. Snakk til henne med en myk og avslappende stemme. La din kjære slappe av.

Hør på henne

Du har kanskje et dusin ting å fortelle henne, men hjemkomsten er ikke det korrekte tidspunkt. La henne snakke først, så hører hun bedre på hva du har å fortelle senere.

La kvelden være hennes

Klag aldri dersom hun ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hennes stressende og trykkende verden og behovet for å være hjemme og kunne slappe av. Er hun sur eller irritabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hennes stressende verden.

Målet

Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der kvinnen i ditt liv kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil hun heller være sammen med deg enn noe annet i verden og hun vil bruke mer av sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få kvinnen hjem etter arbeid, ikke ved å klage og være til irritasjon.

Det e ei sånn kjærring de ektefødte kjærringen
ønske sæ tell farsdagen. GOD HELG - OG LYKKE T!

Djævelsk døgnvill

Djævelsk deilig
O du mørkeste fyrste. Det va nesten så æ måtte synge "Den fyrste gong eg så deg". Førr det va akkurat det det va. Fyrste gong æ så han Ozzy!Og æ har vært Paranoid helt fra æ fikk hakeslepp av Black Sabbath en stormfull kveld på tidlig søttitall. Jesus Kristus. Eller kanskje mer "Satan i hællvette" kor bra det va. Tung, tung metallisk rock som gnog sæ inn i den svære brøstkassa mi og fant frem tell ei godt skjult hjerterot. Og der har Sabbath blitt. Og selvfølgelig han tykje sjøl. Mr Osbourne.

Kæm i svarte kappa og kors på ryggen kan motstå gneldringa hannes.Og kor ellers høre mørkets fyrste hjemme enn på Valhall? Han e jo som skreddersydd førr Norønn mytologi.

Djævelsk arti
Som ei flaggermus fra den svarteste kroken innst inni.....Kroken (eller kanskje Tønsvika?)...steig han opp på scenen. Æ klinte mæ opp tell høytaleran og nøyt. Samtidig fikk æ resta på plass en gammel leverskade. Så fikk æ bevist det æ alltid har sagt: Det e helse i kvært et Ozzy-brøl!

Uten et einaste kunstig stimuli innabords, kun nån få dråpa med naturproduktet øl,tok æ helt av. Poging, head-banging, ukontrollert hopping, brøling, luftgitarspelling,refrengkauking,umotivert tørrjokking og nåkka som kunne minne om Jenka. Alt kom bare ut. Det måtte bare frem i mørket.

Djævelsk ont
O du dæven kor ont æ har i dag. I øran, ryggen, leggan, låran, arman, hoften og ræva! Kossen i steikvarme flammehavet kan man få ont i ræva av en Ozzy-konsert? Æ trur de Jenka-lignanes bevegelsan blei i meste laget, selv om dem blei førrdelt på to skinke. Og pongsus! Æ va klar over risikoen førr øresus, men va ikkje klar over at intimkontakt med høytallera fyllt med Ozzy sin stemme skulle resultere i pongsus. Så æ sir bare: Bruk susp når du e i nærhta av Mørkets fyrste!

Men det va verdt kvær ei krona, kvær en smertepint muskel og en tinitus som hold på å rive håll i øran mine.

Djævelsk stor forskjell
Så tell dokker som skal på Døgnvill sett eldretreff med A-ha. Good luck! Det va på torsdag at Døgvill gikk tell hælvette. Og æ va der. Satans lov og takk.

PS: Æ e i Taxi-draivinga i helga. Æ kjøre skytteltrafikk tell og fra eldretreffet. Men husk å si kor dokker skal. Og det nåkka så sinnsvakt høyt at det trenge igjennom øresusen. Ellers vet dokker aldri kor æ kjøre dokker.
Æ gjer no fan. Æ kjøre kun førr å holde taxameteret i gang. Passajeran sine behov kommer i andre rekke.

OK. Peis på.

O L i Tromsø

Simca, Lada, OL
O L i Tromsø? Jaja – æ har hørt dummere forslag. Det va en gang tidlig på åttitallet. ”Russer’n” på drosje nummer 61, mente at æ absolutt burde investere i en brukt Simca 1302. Har du hørt på ekko i e pappæska? Omentrent like glupt som å hive pænga på havet. Ei investering som ville vært den næst dårligste i drosjebransjens historie. Kun toppa av Nord-Europas største feilinvestering; Russer’n sin egen Lada 1500.

Ikkje førr det – en Simca 1302 va ikkje akkurat nåkka markant bedre bil. Ubegripelig ka enkelte bit på og tar førr god fesk. Ikkje va det nåkka nøtta i de første 1300 – av 1302 - og ka i gussenamn man sku med 2 tell på toppen av skrothaugen, det e fortsatt ei uløst gåta førr den bilinteresserte delen av verdens befolkning.

Speedometret på Simcaen gikk førræsten bare tell 79. 80-tallet va erstatta med blinkanes bokstava. Vettskremte sjåføra, som i ekstremt bratte nedoverbakka klarte å få speedometerpila tell å bikke niogsøtti, fikk slengt i trynet et iltert blinkanes ”Game Over!”.

Men trur du det nøtta? Neida! Folk tynte livskiten ut av de stakkars bilan. Varte dæm fæm år før dæm måtte skrotes va det foill feiring hos førrhaindlern.
Simca 1302: den eneste bilen som va klar tell å bli russebil straks den kom av samlebåndet.
Du snakke om å satse på feil hest!

Olympisk leikaring
Men lære folk nåkka av sånt? Svært lite. Det e no min konklusjon. Førr eksempel va det førr ei stund sia sterke krefter i gang førr å få en Olympisk Leikaring tell Tromsø. Og hær kommer eksemplet med det rullanes katastrofeområdet Simca 1302 inn.

Ikkje alle har fådd med sæ at veien fra ”Game Over!” tell ”Let the Games Begin!” kan være tornefull og kort. Men når den såkalte komiteen førr OL i Tromsø 2014/18/22/26/30 skulle klare sæ uten ekspertise – når dæm ikkje ville investere i kvalitet i alle ledd – så måtte det jo gå som det gikk.

Spør mæ – Orakelet i Delfiafett
Man treng no ikkje å samle kreti og pleti av politikera, foretningsfolk, idrettsledera og byråkrata – og eventuelle andre døgenikta og sjarlatana – førr å løse problema vi tar på strak arm bortpå kantina på Tromsø Taxi. Med litt krutt i næpa e det lætt å se at fasilitetan lå som pærler på et svin i den no refuserte O L byen.

Alpint?
Utfor nedover Tromsdalstind?!?!
Har du hørt om å smøre sæ bort?
Kofførr va det ingen som spurte mæ?

Man træng no førr svarten ikkje bakka førr å få i gang en fartsfæst. Det e vel ikkje mer enn fæmti – sæksti støkka som e med på utfor? Og da hadde det klart sæ med et slepetau bakpå seksti drosje. Så kunne alpinistan ha klort sæ fast ætter beste evne, mens vi ga full joting tvers gjennom sentrum. Og reglan va klar: Den som slepp taket sist vinn!

Ka du trur TV-publikum ville sagt? Utfor – med fellesstart på flatmark. Det vil jo vært nåkka helt nytt. Og førr en fartsfest! Hundreognitti kilometer i timen! Æ vet av egen erfaring at det e fullt mulig å komme opp i over tohundre bortover Strandveien. Og har dæm ikkje sluppet taket da – ja så vet ikkje æ! ”Spektakulært” ville bare blitt fornavnet. ”Å dæven han steike kor..” ville blitt mellomnavnet. Og etternavnet sannsynligvis ”…sinnsykt tøfft!”

Spør mæ – så får du svar. Det får du no førrsåvidt enten du spør eller ikkje!
Men førr høflighets skyld syns æ folk skal få stille spørsmål - før æ klaske fasiten i bordet.

Her har æ altså mye innestengt trøkk. Så æ e på ingen måte ferdig med OL. Førr ikkje å snakke om Sjakk -OL. Kæm i hællvette har tenkt på nåkka så pesse kjedelig? Tenk på den du. Vi sneiks.

Helt kaka!

Ja - det va altså han Arnold. Mitt nåkka utflippa 63 år gamle bortrøyde orakel av et søskenebarn. Å førrstå ka han sir en no én ting. Å skjønne ka han mene e en adskillig mer komplisert oppgave. Førr ikkje å snakke om kordan han kommer på idéen om å mene nåkka som helst om ænkelte ting. Førr eksæmpel om Kvæfjordkaka.

Mett i åttiårsdagen tell bæstemoder’n, mett i samtalen vi hadde om emnet ”Arbeidsledighet – roten til alt godt” og mett i et gigantisk smørbrød med reiks ænd meyo, hoppa han elegant over tell emnet ”Kvæfjordkaka”!

”Du fatte det, Kalle. Kake å s’nær. Det e kanon når du får matkikk, saint? Fatte styringa? Brød, pølse, burger, kåttisa, fete biffa – det e no én ting… Nei vent! Det e jo flere ting. Stæmme ikkje det, Kalle? Ka æ sa? - Brød, pølse, burger, kåttisa, fete biffa. ’Avesst, det blir jo fæm ting. Sant? Æ e bra kokt i panna. Du snakke.”

Og dær stoppa det opp. Knute på tankerækka. Avspora. Dotte av lasset. Mesta tråden. Æ kunne se på rønken i panna hannes kor han begynte å kveile og nøste inn tråden. Ett eller anna sted inni tåkeheimen vesste han Arnold intuitivt at han hadde nåkka å melde, men ka kuinne det være?

”Ka det va æ sku si?” - Han bikka litt på knotten og prøvde å resste laus ei fastkilt tankerækka.

Æ ville no gjærne hoilde praten i gang, så æ prøvde å hjælpe tell med å spa litt plass i grauten som hadde hopa sæ opp bak øyenbrynan hannes:
”Æ vetta svarten. Du momla nåkka om kake…
…og s’nær.”

”Jajaja. Kake! Av og tell så e æ helt kake. Egentlig e æ ganske ofte av og tell helt kake. Kvæfjordkake! Sant?”
Poengtert og klar tell det siste. Han får altså sagt det den kar’n. Gubbevaremævæll!

Men no hadde han iallefall funne tråden. Kor tråden kom fra va ikkje nåkka spørsmål å bry sæ med. Her måtte han bare få gå fritt og uhindra i sett eget lille tankeunivers. Han Petter Smart i Donald Duck & Co hadde jo si egen tenkehætta oppå hauet. Han Arnold hadde også tenkehætta - bare inni hauet. Det va næsten som æ bare satt og venta på at han sku bryte ut:
”Nei dæven. No fikk æ helt tænkehætta!”
Men han gjorde ikkje det.

Kvæfjordkaka

Han tok i stedet opp den syltynne tråden sin og gikk laus på emnet ”Kvæfjordkaka”, som om det skulle være den naturligste ting av verden:
”E du klar over at Kvæfjordkaka blir kaillt førr Værdens Bæste. Fatte du? Værdens Bæste. Det e bra godt det. Å no e tell og med Værdens Bæste kåra tell Norges Bæste. Tænk det! Endelig nåkka som e værdens bæste som også kain være godt nok førr nordmeinn. Nåkka som egentli e et lokalt produkt, Kvæfjordkaka –best av allt i værden. Det e jo sinne sykt! Den einaste berømte kvæfjoringen i verden. Den e på topp internasjonalt som Verdens Bæste, mens den ligg å vake i en slags mellomposisjon som norgesmester. Og så e den egentlig fra Kvæfjorn! Fatte du tægninga? Ser du skjema? Globalt, nasjonalt og lokalt! Det e ikkje mange norgesmestra fra Kvæfjorn, s’nær. Det kain æ love dæ. Det måtte vært vesst en kvæfjording spellte på Harstad Vikings og blei norgesmester i basket i 2002. Eller blei dæm mestra i 2002? Æ vetta fan.
Katti va det TIL vant cupen sist?”

Og så va han over i en ny verden. Æ førrlate han der. Æ må forholde mæ tell konkrete adressa i Tromsø - langtura tell Verdensrommet, Tåkeheimen eller Kvæfjorden får æ aldri, mens han tell stadighet befinn sæ i de områdan. Jaja. God tur Arnold.