Juleforberedelsa -O hjul med din slede 2.

Julekalender
Med ei mor som bruke hele adventen på å rasere hotellrom og antaste uskyldige mannfolk, så hvile jo mye av juleforberedelsan på mine brede skuldre. I fjor va det så ille at æ måtte lage min egen adventskalender. Natt tell første desember satt æ i kjellern hos moder’n. Jada - æ bor fortsatt hjemme. Nån må jo passe gamla! Og ka sku æ finne på? Det hadde jo vært naturlig å ta to årganga av Playboy og teipa sammen en yppig liten sak. Det e vel ikkje uten grunn dem kalles kalenderpiker? Men det blei førr enkelt. Selv førr mæ.

Nei, æ børna ned på Shell i Storgata, heiv mæ over godteutvalget i lausvektdisken med bind førr auan. Stappa i posa – uten å ha snøring på ka æ hadde putta oppi. Og vips! Så hadde æ ingrediensan. 24 posa med herlig, hemmelig godis.

Og kalenderkonstruksjonen? No problem! Med en så sylkvass hjerne som min, så tok æ rett og slett en kasse cola – som fornuftig nok består av 24 flaske – og festa én pose på kvær tut. O’ du hellige time i Getsemane. Øyeblikkelig suksess. Allerede mårran etter va æ topp fornøyd, med ei gryanes julestemning småboblanes innvendig. Tre seigmenn, ei marsipankula og 33 cl cola. En knallstart på adventen.

Advent
Så da va æ førrsåvidt berga. Og det samme va adventen på hjemmebane. Utenom å gnafse innpå et par sukkerbombe på mårrakvisten, består førjula ellers av å sette pal på ræva i drosja. Det er jo gulltida. Æ tar mæ ikkje en gang råd tell å være med på nåkka julebordshællibælu. Hællibæluen tar vi drosjegutan tell de grader igjen på nyåret. Da e det full gass med shake, rattle and roll, øl, vin og sprit og ei stadig tilbakevendanes haupina på nivå med islandske vulkanutbrudd.

Men førjula e jo også kos. Æ må riktignok smette ut av drosja og sørge førr ribba, surkål, rødkål, svisker, pinnekjøtt, mandelpotet, gave tell moder’n, akevitt, nøtter, fiken, mer akevitt, dadla, lefse, kakemenn, juleøl, pepperkake, enda litt akevittsupplering og andre tilliggende herligheter. Da gjeld det bare å få taima det sånn at æ har passasjera i bilen - mens æ e inne å handle.

Og æ e ei ørn på å smelle tell med nån skikkelig syltynne, men snykvite løgne - sånn at taksameteret hele tida tikke og går mens æ gjør juleshoppinga. -Skal det bli julemiddag på familien i år, så må æ innom Mydland akkurat no, kan æ førr eksempel si. Og en litt gråtkvalt stemme hjelpe på. Da e det ingen mjuke julehjerta som klare å reagere på at det enda e 14 daga tell julaften.

Julebudsjettet berges
Å få knødd sammen ei gledelig jul går med andre ord som oftest greit. Desperate ønska om diskresjon, og dermed lemfeldig tipsutdeling fra halvfyrte og jøgre bedriftseiera, gir god kronasje i pengeautomaten. Og æ skal love at det ikkje bare e den pungen som e sprengt i julebordssesongen. Nachspielan syde og koke av utenomekteskapelige formasjona. Og hadde æ ikkje hatt ei slags taushetsplikt – så kunne æ ha fortalt mye. Ja sku du ønske å få med dæ detaljan, må du ta drosjelappen og læpje kaffe lamme gutan. Der knaille historien av gårde – tett som haggel i romjula.

I alle fall. Poenget e at med all kjøringa og tipsen, så æ har råd tell å spandere på mæ akkurat det x-masutstyret æ ønske. Og da sørge æ førr at alt som trengs e på plass innomhus. I boda. I kjøkkenhylle. I kjøleskap og frysera. I juleskåle og hengt tel tørk under trappa. Men det kræve jo nån tima investert i drosja, med lite søvn, utrulig mye utydelig tale fra baksetet og nån djævelsk slitene rævskinke. Men det e verdt innsatsen.