O’ hjul med din slede.

Snykov. Sklætt. Glarholka. Nullføre. Issvulla. Ei sabla utfordring førr oss taxisjåføra som skal kjøre feststemte julebordsgjesta i såpeglatte pensko hit og dit. Men den største ufordringa e nok moder’n – ho Magnhild. Æ må personlig frakte ho tell og fra 15-20 arrangement fra slutten av november tell lille julaften.

Gudan vet kor ho henter kreften fra, men ho stille altså opp på ka som helst i festlighetenes høysesong. Om ho e invitert eller ikkje. Sånne små detalja tar ho ikkje så nøye. Da e det å hive på sæ utfordranes og hysterisk kolorert bekledning, sminke i tjukke lag, parfymemengda som kan slå ut en hel dansegalla og så mye juggel rundt halsen at selv en topptrent vektløfter ville risikert å knekke nakken. Og gir ikkje det nok drag på mannfolkan, så bruke ho makt.

Gamla tar laus
Det kom et radikalt omslag i aktivitetsnivået hennes på fest- og mannfolkfronten etter at faderen forsvant ut av huset. Andre nyttårsdag 2002 gikk han på kiosken førr å kjøpe VG. Og ho oppdaga ikkje at han va borte før godt utpå kvelden – den 16. mai! Da sku ho prøve 17.maisløyfa på han – og borte va han. Ho leita høyt og lavt, men han va ikkje å finne. Jaja, tenkte ho, da får æ klare mæ sjøl. Og du dæven kor ho har klart sæ sjøl etterpå. Og der ho e aller mest sæ sjøl, e på diverse julebord.

Offerlam
I fjor va det e liten kar fra Nord-Troms som blei ofra tell elskovsgudan første helga i desember. I akutt oksygenmangel, etter å ha vært klemt inn mellom brøstan hennes gjennom en hel klintango på Level 44, kom han tell å sleppe laus den skjebnesvangre setninga: - Vil du være med mæ opp på rommet?
Svaret hennes kom kjapt, og va vel minst like skjebnesvangert: - Egentlig ikkje, men no har du overtalt mæ!

Et rykte vil ha det tell at han går sykemeldt enda den dag i dag. Selv med 30 års aldersforskjell – i moder’n sin disfavør – hadde han ikkje nubbesjans. Men risikoen burde han jo sett, førr enklere regnestøkke enn at 96% sprit = 100% sykemelding – det finnes ikkje. Og førr å gi sæ ut på dansegolvet med et rovdyr i moder’n sin vektklasse, vil æ anta at spritinntaket må ha vært usedvanlig høyt. Ja, førr ikkje å snakke om den haulause manøveren med å slenge ut en invitasjon førr å få ho med sæ opp på hotellrommet.

Æ må innrømme at æ har tenkt tanken på metanol. Moder’n e på ingen måte å regne som nåkka fruktfat. Og alderen bær ho ikkje særlig godt. I hvert fall ikkje litt utpå natta. Æ har konkludert med at han åpenbart må ha vært tett opp mot blind.

Slaktetid
Men selvfølgelig; livstruanes oksygenmangel og en promille hinsides ethvert fattbart nivå e jo ei formildanes omstendighet. Men da ligg altså en nærmest komatøs tilstand like rundt hjørnet. Og i dette tilfellet lå den like rundt en sengegavel på rom 314.

Æ ønske ikkje å spekulere i ka som forgikk der inne, ho e tross alt mor mi, men nedrevne gardina, knekte gardinstenger, to smadra nattbord og en madrass som blei funnet opp mot veggen ute i gangen tale vel sitt eget språk. Det kunne virke som det stakkars offerlammet hadde gått rett tell slakt. Og en anna konsekvens av herjingen hennes va det ubestridelige faktum at hele rommet og halve hotellgangen måtte totalrenoveres og ikkje sto klar førr bruk før langt ut i februar.

Mer om mine juleforberedelsa kommer etterhvert. Alt kan du læse om du kjøpe Virkelig sitt julenummer - og det bør du! Ellers vil æ anbefale hæftig julebordsaktivitet denne helga og nix kontroll på tipsen utover natta. Taxi 007 og æ treng pængan! Peis på!