On the road again!

Stadig i live folkens. Stadig i live. Kjørte på med en HVIT dag på torsdag. Drakk en 15-16 White Russian – og det va alt. Så våkne man klinke, peise edru. Og ka ska man finne på når man har gluggen oppe allerede i 10-tia og ikkje treng å bruke flere tima på å reparere? Joda, men scanne hjerne barken og finn ut ka man e interessert i. Og gamle Kalle: Bila! Rett på nærmeste sportsbilsjappa, lyge på sæ en kapitalbunke på nivå med verdien av flåta tell han John Fredriksen og rive sæ ut den feteste Porscha tell prøvekjørings.

Æ gestikulerte, bantes og sjarmerte om en anna. Og i løpet av en time med førrhandlinge fikk æ testkjøre en Boxer med 580 spinnville hæsta under panseret. Det va ned med kalesjen og inn med gassen. De ansatte va hysterisk lykkelig da æ smalt ut av en røyklagt butikk. I speilet skimta æ to 20 meter lange svarte gummistripe på betonggulvet og fire menneska med kulerunde klinkekuleaua som vinka mæ av gårde med frenetiske armbevegelsa og høye tilrop. Butikksjefen va så gla over et potensielt Porschesalg, at han tok tell tåran da æ børna bortover veien. Og det va en lykkens dag førr han. Det måtte det ha vært – han va oppløst i tåra enda to tima seinar, da æ slængte Porscha på plass utfør sjappa.

Men i alle skitfulle fall: O’du hoppanes Flamencodanser kor det spente fra. Capsen blei blåst av allerede inne i butikken. Der imponerte æ storligen med å klare 0-100 på 4 sekund. Ganske sikkert verdensrekord. Innendørs! Og vel utførr butikklokalet måtte æ bare klore mæ fast i rattet mens æ førrbante mæ på at æ sku være temmelig tynn i håret før æ kom tellbake.

Æ la tell flækkings innover mot Valencia. – Eller Balencia som dæm sir spanjolan. Dem rote nåkka så jævlig med bokstavan her nede. Det e jo nesten som å være i Finnmark – verdens navle førr palatalisering. Ta førr eksempel Berlevåg. Det uttales Pærlevåg. Og min teori – ja dokker vet at skoltenæpa mi går på høygir med kunnskap, villskap og bannskap – dengår ut på at plassen faktisk HETE egentlig Perlevåg. Men da palateristan palataliserte sæ på ræv så måtte et skriftlig Perlevåg uttales – YESS NÆTTOPP: Bærlevåg. Et bokstavkaos på nivå med Spania. Så førr å få rett navn:Perlevåg, må dæm skrive det med B. OK – da har æ doktorgrad i det åsså!

Det minne mæ om en finnmarking som ringte inn tell en spørrekonkurranse i radioen. Og han fikk spørsmål om å nevne en rovfugl som begynte med bokstaven K. Og finnmarkingen tenkte sæ godt om før han svarte: ” Tja – det kan no ikke være Gråka………hmmmmm….ska vi no se……ja,ja no vet æ – det må jo være en Kribb.” Men skit no i det. Æ prate mæ jo helt bort i mygghelvete nordpå, når æ skal førrtelle om tur/retur Valenca/Balencia.

Altså - dokker som følle med vet at etter mine trafikkregla så betyr 120 km/t – skilta på begge siden av veien – 240. Enkel matte, lett å huske. Æ fikk skvisa inn en liten tanke om at æ kanskje sku ha bardunert mæ fast der æ fauk av gårde ytterste felt. FØRBIKJØRINGFELTET! Høre dokker alle spanske sjåføra, turista og andre toillinga som ligg å daffe i 180 i METT felt! FØRRBIKJØRINGSFELTET! Æ sku jo førrbi. Og her måtte æ fan mæ bruke bremsa mer enn gassen. Har du hørt på trafikkterrorista.

Slalom blei løsninga. Æ oste førrbi i all tre feltan. Sku æ klare å holde fartsgrensa på 240 så va det einaste løsninga. Men dæven kor irritert æ blei på all fløytinga. Det va jo ikkje en ørens lyd å få. En kakofoni av lyden fra en illsint Porschemotor som gneldra som ei veps med ADHD, og hornmusikk fra en haug med avdanka sjåføra på motorveien. Det va som å være dirigent i en Arne Nordheim-konsert.

Med en rutinert yrkessjåførs kirurgiske presisjon svingte æ mæ med elegant centimeter-klaring mellom de feilparkerte bilan på motorveien. Dæm va jo ikkje helt parkert, men når dæm e så utrulig feig at dæm lunte av gårde i 120 – så kalle æ det feilparkering. Det e jo ikkje nåkka motorveitempo. Skogsveia i Indre Troms tåle jo mer gass enn det!

Jaja. Som sagt gråt butikksjæfen enda da æ kom tellbake. Han tok imot nøklan med et bedanes blikk. Men nåkka handel blei det ikkje. Æ sku jo bare ha mæ en liten luftar. Og det fikk æ tell gangs. Herlig!

Konklusjonen va uansett klar: Æ va enig om at det hadde vært en fin tur!
OK og hasta luego. Hils modern!