Tra -lalla- la- la-lallala! Yes. Æ syng. I mårra klokka 06.45 slæng æ færgeræva i flysetet og sett kursen førr "hot weather" og "hot babes". Nedi Syden. Nærmere bestemt Spania, kor æ egenhendig skal berge den nåkka skakkjørte økonomien. Og æ kan mye om kjøring - også skakkjøring - av både bil og økonomi.
Så no blir det tjo-bing, hællibællu og klapranes kastanjetta fra mårra tell mårra. Dæven kor æ glær mæ. Førr når æ først e på ferie - så hold æ mæ konstant brisen. Døgnet rundt.
Du kan si det e en del av "feriefølelsen".
Og etter bare et par daga snakke æ flytanes vodka. Alle bartenderan skjønne akkurat ka æ ska ha. Der har du mæ - han Kalle - språkfenomenet fra nord.
4 uke ligganes på sprit, solseng og under diverse bord - det skvise Euro-beholdninga tell siste dråpe. Men sånn hold æ jo liv i flere lokale bara. Som den barmhjertige samaritan. E det rart æ blir bukka inn og bært ut?
Et glimranes konsept førresten. Det sku vært prøvd hjemme også, men her nordpå går det mest i bæring og lite i bukking.
Så har æ jo også en stygg tendens tell å tømme pungen på tilfeldige kvinnebekjentskaper. Æ e no sånn laga at æ bestandig tar på mæ spandérbuksen når æ går ut. Selvfølgelig i håp om at nån av disse bekjentskapan skal ta dæm av mæ.
Men det e klart: med en promille som kunne sendt mæ gjennom åpen hjertekirurgi uten å merke en pøkk - så e det jo med varieranes hell.
Eller førr å være mer presis: Hellet variere egentlig lite.
Men æ peise på. Prøve på nytt. Hiv mæ tell. Skrur på sjarmen. Drikk mæ ut på dansegulv. Sleng med leppa. Bånske neppå. Flørte vilt. Knikse og kneise.
Før æ tel slutt sætt inn støtet og blinke med auan, himle med auan, krysse og vrænge auan, og ser undersida av et bord med de samme auan. Og bæres ut. Gang på gang. Der har du Kalle i sett ess. O' mein papa - e det nåkka æ e god på, så e det akkurat det der.
En og anna Euro går jo også tell mat. Æ vet ikkje helt koffør, men i Syden har æ lite behov førr fast føde. Eller 'fast food' - som dæm sir på utlending. Likevel vet æ av erfaring at æ kommer tell å være minst like blakk som katastrofelandan i Europa før æ e trygt tellbake på Langnes uti august en gang.
Einaste ulæmpa - med et drikketempo på nivå med han Usain Bolt og ei utholdenhet som en kenyansk maratonløper - e at æ da, etter 4 uke, har akkumulert 28 dagers fyllsjuka. Helt tell æ kommer hjem. O'buenas senoritas førr en opplevelse. Hælvette laus. Da e det ikkje like "kænuuun" å ha vært såpass mye "kanon". Det e bare å gå rett over i en tung, ukelang Paracet-rus førr å gjenvinne mett Tromsø-omspennende verdensherredømme.
Så no e det bare å kjæfte opp leiesjåføren, så han kjøre inn mest mulig Euro mens æ e ute og blafre med pungen. Pakking og sånt går i et sukk og et spunnsan. Kor vanskelig kan det være å få pass, penga og ei badebuksa stappa ned i innerlomma?
OK. Æ bløgge litt fra en nettkafé med skjenkeløyve der nede.
Men som æ sir tell modern: Ikkje sett oppe og vent!
Hæppy skvætt folkens. Og god tur tell MÆ!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar