Ny ryggeteknikk - læs og lær!

Ja - no hoilt æ på å komme helt ut av historia. Det va det hær med at girkassa hadde låst sæ i reværs. Og at æ fikk nåkka så inn i Jehovas ont i nakken at det vitna om at rygging på tradisjonellt vis ikkje va løsninga

Æ blei nødt tell å finne opp en helt ny kjøretæknikk dær og da. Det måtte æ om æ sku få inn all potænsiell kronasje som lå å brant i lommen tell blåfrosne passajera inne i sæntrum. Æ stillte mæ på knærn i førersætet. Med utsikt rætt igjænnom bakruta og rattet bak ryggen! Du snakke om å være innovativ.

På et mystisk vis fikk æ trødd vænstrefoten ned på gasspedalen mens æ utførte denne nye kombinasjonen av sjåfør- og akrobatyrket. Bremsa hadde æ ikkje sjans tell å række. Men ka svarten – den bruke æ likavæll ikkje. Æ kjøre som kjent med en mer sydeuropeisk stil. Alt som trængs e gass og fløyta. Det e no mi mening!

Det blei ei tung hælg. Fra natt tell fredag og tell æ fikk den førrbainna bilen på værksted mandagsmårran, sto æ altså som en idiot tell knæss i førersætet. Mang ei førrskræmt sjæl satt sæ inn i baksætet og møtte det lætt desperate blikket mett før XC-en plutselig skjøyt fart. Bakover!

Tell slutt va æ så lei av å førrklare at æ bare ba folk om å klappe igjænn. Så kjørte æ som et svin baklængs opp og ned veian i Tromsø – Norges svar på Bakkebygrenda. Passasjeran va enten snykvit eller grønn i auan når dæm va fræmme. Æ ga no fan. Æ kjørte inn sæksåtyve tusen på taxi 007 den hælga. Så ka sku dæm klage førr?

Ny girkasse klarte dæm pinade å ha montert på plass på mandags ættermiddag. Ækte nordnorske mekanikera. Ikkje en einaste smørgåsgrabbe i mils omkrets. Det va bare to ting å si: Halleluja og O’ jul med din slede!

Stæmninga steig og steig utover desember. Å dæven kor den hadde stegge, da klimakset kom dundranes på julebordet i Taxiføreninga. Du grønne glitrende – æ ska si gutan tok av. Og det gjorde vesstnok æ også. Sælv om æ hær har æ pålagt mæ sjøl taushetsplikt, kan æ likevæll røpe én ting: Om Volvoen oppførte sæ eksemplarisk ætter at girkassen va skifta, så gjorde ikkje nødvendigvis æ det på julebordet! Og da gjenstår det bare å si: Say no more!