Nabovarsel!

START
Skal snyen deponeres, så skal det gjøres ordentlig, tenkte han Pitbull-Terje.Han ruste bulldozern og starta renskinga av egen tomt. Det flotte stakittgjerdet, som naboen og kjærringa hadde gnukka og finmalt på hele sommeren, klappa sammen under snymengdan. Og det lenge før bulldozerskofla nådde frem. Komplett i transe, med en helhjelm som grøtomslag på en fullstendig kortslutta styringsenhet på toppen av nakken mosa han på. Kubikk på kubikk med kram sny blei brøtten inn mot garasjeveggen tell han gamle Hansen, som så sin kjære dobbelgarasje begynne å gi etter førr overmakta.

Med en kombinasjon av krampegråt og milelange tirada av bannskap va han i ferd med å sundkoke hjernen sin i rødglødanes mobilkontakt med politivakta.
”Nabovarsel! Nabovarsel!” – va det eneste han klarte å få frem de ti første oppringingen. Men tel slutt fikk han både førrklart ka som va i ferd med å skje – og gje fra sæ åstedets adresse.

Førr her va det snakk om åsted. Han Pitbull-Terje va ikkje den eneste som bikka denne dagen. Neida. Garasjen bikka. Drivhuset bikka. Eller ikkje bare bikka - det gikk fullstendig adidas. Så va det husets store pryd - verandaen som bikka.

Og da stuevinduet i nabohuset ga etter, kunne ho fru Hansen ha invitert han Petter Nordtug på ”Tour de Spisestua” hadde ho bare orka å frese opp et par skispor i snymassen rundt spisebordet. Men ho hadde ikkje anledning. Ho hadde førr lengst søkt kaffe- og vaffelasyl hos nabokjerringa tre hus bortaførr.

STOPP
Vel - skadan va solid utført av en feinschmecker i ødeleggelsesfaget, lenge før politimester Truls Fyhn egenhendig troppa opp med fire betjenta på slep. Her fikk alle oppmøtte – og det va blidd en del etter kvært – se politiets spesialenhet i aksjon. Dem braut opp dozerdøra og kasta sæ over både han Pitbull, tenningsnøkkelen og håndbrekket. I et risikofylt lynangrep klarte polititruppen å stoppe det som sikkert kunne ha utvikla sæ tel jordas undergang, om ekkohaue inni dozern hadde fått fortsette.

Hylan hannes kunne høres i mils omkrets da han blei slept ut av sin kjære anleggsmaskin: ”Æ e ikkje strafferettslig tilgjengelig! Æ e ikkje strafferettslig tilgjengelig! Æ e snyblind! Høre dokker? Snyblind!”

Så kjørte dæm han bort. Den godeste Pitbullen har aldri førrtelt kor han blei kjørt. Heller ikkje kor lenge han blei holdt der: Men vi som enda har litt strømtilførsel tell hjernebarken kan no tenke våres – om både tid og sted.

Mett oppe i det her så bikka også onkelen tell han Terje, han onkel Egil.Det va da den spellnye Merscedesen, som han uheldigvis hadde parkert i gården tell han Terje, blei spontankondemnert av bulldozerskofla.Det sku seinar vise sæ å være et slags "hell i uhell".

Nei dæken. Æ må ta mer om det seinar. No skal ei gammel kjærring absolutt ha hjelp med å bryte nåkka kofferta inn i bilen. Her klare dæm knapt nok å klamre sæ fast i rullatorn, og så skal dæm ut å reise med et koffertlass som ei Hollywoodstjerna på vei tell Oscar-utdeling. Hadde det ikkje vært førr suget etter litt klingende mynt - så hadde æ bare bøøøørna avgårde.

OK! OK! OK! OK!

Altså den her lætt irriterte OK-remsa va ikkje tell dokker. Den va tell ho maskråka som har stådd ti minutter bakom bilen og kauka om hjelp.Utrulig ka dæm tillate sæ, de her kundan!